«Det liknet jo kjærlighet. Jeg tok det for kjærlighet. Far kunne ikke motstå meg» Anmeldt av Cathrine Krøger.

Et forsøk på å beskrive det unevnelige, som til tider lykkes så godt at papiret rister når du leser, skriver Ole Jacob Hoel.

Vigdis Hjorth gjør livet mindre ensomt med bøkene sine, skriver Silje M. Stavrum Norevik.

Vigdis Hjorths nye roman, om arv og skyld i alle ordenes betydninger, er fæl. Men god, skriver Gerd Elin Stava Sandve.

Den selvbiografiske lesemåten tvinger seg fram i Vigdis Hjorths siste roman, skriver Arne Borge.

Søren Kierkegaard er en trofast følgesvenn i Vigdis Hjorths forfatterskap. Nå følges han av Freud og Jung. Romanen Arv og miljø er både nådeløs og lysende.

Solid: Hjorths forfatterskap vil bli stående som referanseverk for å forstå relasjoner mellom mennesker omkring årtusenskiftet, skriver Tom Egil Hverven.

Som hun kan skrive, Vigdis Hjorth, rett inn i liv og livsvalg de fleste gjenkjenner rundt oss og i oss, skriver Guri Hjeltnes.

Vigdis Hjorths nye roman er rasende og klok, skjelvende og stringent. «Arv og miljø» utforsker hvem som eier en historie, skriver Anne Cathrine Straume.

Vigdis Hjorts nye roman er brennbart materiale i ei sterk litterær form.