Det er bare å legge seg flat for hvordan regissør Calixto Bieito manøvrerer i landskapet mellom oratorium og opera, kunst og virkelighet.

– Det begynner kanskje å bli på tide å stille spørsmålet om hvor lenge det er interessant å ironisere over gamle former og kunstnerisk stagnasjon. Men Trond Reinholdtsens nye klaverkonsert for Oslo-Filharmonien gjør det med vidd, kløkt og raffinement, skriver Hilde Halvorsrød.

På Barnas Ultimadag får barna utforske musikk i trygge rammer. – Dette er ikke nødvendigvis negativt, men det er også mulig å tenke seg at barnas deltakelse kunne blitt utforsket og utfordret mer, skriver Ole Hval.

Den nye spektakulære kunstmusikken, som avskaffer konsertformatet og i stedet insisterer på å levere en totalopplevelse av dans, sirkus, lysshow, humor og grøss, produserer forestillinger som noen ganger blir så snakkesalige at det halve kunne vært nok, skriver Tellef Øgrim.

Hylende svampemonstre, spøkelser i dusjen og synkronsvømmere. En klaverkonsert er ikke hva det en gang var.

Litt av alt, skriver Ståle Wikshåland. 

Årets Ultimafestival hadde plass også til helt vanlige konserter. Det vitner om pondus – og åpnet for musikken.