The director Alexander Mørk-Eidem has already delivered some very unorthodox versions of classics, like his celebrated “Peer Gynt” at the National Theatre of Oslo. His inventive approach leads to visuals feasts. Compared to other opera directors he is not as intellectual as Stefan Herheim and not as physical as Stein Winge. More in the tradion of Spanish Calixto Bieito he puts things upside down and adds refreshing elements in order to catch a contemporary audience.

Noen unødvendige revynumre til tross: Operaen aktualiserer Tryllefløyten med en selsomt vakker oppsetning som byr på befriende humor og nødvendig alvor, skriver Erling E. Guldbrandsen.

Morsom til tross, det er som om regissør og operahus ikke har funnet hverandre, skriver Hild Borchgrevink..

Operaens nyoppsetning av Tryllefløyten er gjort til et intergalaktisk skilemissedrama. Men ablegøyene og kostyme-orgien i familieforestillingen skygger ikke for ett av operaens store mesterverker, skriver Lars O. Flydal. .

Den nye Tryllefløyten er et studium verdt for alle som vil gjøre opera «folkelig» igjen, skriver Astrid Kvalbein. 

Operaens nye Tryllefløyte-forestilling har blitt en morsom og radikalt ny oppsetning der Atle Antonsen overbeviser både som skuespiller og sanger, skriver Tori Skrede.

Atle Antonsen briljerer i strålende romversjon av Mozarts Tryllefløyten, skriver Karen Frøsland Nystøyl.