Norsklærer og litteraturkritiker Ida Vågsether har med utgangspunkt i Kritikkportalen utarbeidet et undervisningsopplegg for norskfaget i videregående skole.

– Det er mye som skal inn i pensum i videregående, og jeg opplever at vi er ganske presset på tid. Jeg tenkte at vi både kunne lese en roman, og kritikken av den, men ville også undersøke hva man kan få ut av å lese kritikker uten å lese boken kritikken handler om, sier Vågsether

Flere stemmer

Denne lesingen av kritikker i sammenheng med verk mener hun kan være et nytt verktøy for å oppnå flere av fagets mål.

– Norsk er et identitetsfag. Elevene skal utvikle sin egen stemme. Og det å lese andre stemmer kan hjelpe til med det. Ved å lese flere ulike stemmer som ytrer seg om det samme verket kan elevene også få en dypere forståelse for at det ikke er noe rett og galt når det kommer til kunst.

– Som norsklærer forsøker jeg å vise frem hele tiden at det ikke er noe direkte rett og galt, men likevel lurer elevene ofte på hva jeg — hva læreren — mener er tekstenes mening, hva som er fasiten, eller svaret her. Det å lese flere forskjellige, begrunnende, mottakelser til et verk, gir en motvekt til dette. Lesingen, og deretter å få i gang en samtale om hva de ulike leserne har tolket inn i verket.

– Hvordan har du jobbet frem opplegget?

– Jeg har laget et opplegg som passer best på VG1 og VG3. I første klasse passer det, fordi man da har mer åpen undervisning, og i tredje passer det fordi man har samtidslitteratur på pensum. Opplegget ble testet med min VG1-klasse.

Hva er kritikk

I testen tok Vågsether utgangspunkt i Ingunn Øklands anmeldelse av Vigidis Hjorts roman Arv og miljø. Elevene ble deretter gjort kjent med den påfølgende etiske debatten, og med andre anmeldelser hvor andre perspektiver på boken kom frem.

– Jeg åpnet med å forklare hva kritikk er, hva kunst er. Jeg pleier snakke om litteratur som kunst, sånn at de også kan relatere det til andre uttrykk. Og så diskuterte vi hvorfor vi trenger å snakke om kunsten.

– Jeg brukte tre undervisningsøkter, på 90 minutter hver. Det tar overraskende lang tid for elevene å lese kritikker, dels fordi ordene kan være vanskelige, så de trenger tid på å forstå hovedinnholdet og deretter til å forstå argumentene. Det må jobbes mye med en tekst for at vi kan ha en samtale om den. Så hele første økt gikk med til å lese og forstå Øklands relativt korte tekst i Aftenposten.

Etter Økland-teksten brukte Vågsether Kritikkportalen for at elevene skulle få en konkret opplevelse av mangfoldet av kritiske tekster. Elevene fikk velge seg ut en kritikk hver om Arv og Miljø i portalen, som de leste, før de svarte på spørsmål som: Likte anmelderen boken? Hvilke ord er vanskelige? Deretter delte elevene sine svar med elever som hadde valgt andre anmeldelser, først i grupper, deretter i plenum.

– I tredje økt diskuterte vi poenget med tekstene. Elevene fant at mange av tekstene ikke ga noe klart svar på om anmelderen likte eller ikke likte boken, og at dette ikke heller var poenget. Noen mente at de etter å ha lest alle kritikkene ikke trengte å lese boken, så da løftet vi spørsmålet ut igjen til: Hvorfor har vi litteratur?

Positive erfaringer

I alt leste hver elev tre tekster, men altså ikke nødvendigvis de samme tekstene. At det ikke ble lest enda flere tekster handlet det at lesingen skulle gjøres grundig.

– Erfaringene var positive. Elevene forsto hva kritikk var, og hvorfor vi trenger kritikk. Vi gjorde en anonym undersøkelse i klassen etterpå hvor en tredjedel svarte at de kom til å lese flere anmeldelser både før og etter kunstopplevelser. Jeg brukte jo litteratur som utgangspunkt, men elevene overførte det fort til film, og andre kunstuttrykk de kjenner.

– Samtidig kan man selvsagt diskutere om skolen skal lære dem dette. Men elevene likte det. Og da de selv skulle skrive en anmeldelse av noe annet senere på året, gikk de mer analytisk inn i det enn de har gjort før.

– Forteller dette også noe om hvordan kritikk fungerer i møte med et ungt publikum?

– Ja. De var ikke vant til å lese kritikk, hverken av litteratur, film eller spill. De forsto ikke at den var relevant. Så der er det kanskje en jobb å gjøre. Spørsmålet er selvsagt om det er et mål at de skal lese den.

– Til opplegget valgte jeg en veldig tilgjengelig debatt. Elevene skjønte at litteratur er noe som diskuteres i avisene, og ikke bare vi norsklærere som er interessert i bøkene.

– Hvilke råd har du til andre lærere som vil bruke Kritikkportalen som læringsressurs?

– Det viktigste er å velge bøker du er trygg på selv, som du har lest, og kan godt. Men også at du forsøker å finne ut hva som engasjerer, eller kan engasjere. Jeg traff med Arv og miljø. Det var nesten overraskende, ettersom de ikke kjente til virkelighetsdebatten og det etisk problematiske ved denne typen litteratur.

– I tillegg bør man velge en bok hvor minst en av anmeldelsene løfter verket ut i en større kontekst, eller skaper en debatt, i hvert fall noe som det er mulig å trekke inn i diskusjonen i klassen.

Mer tid, mer veiledning

Vågsether vil også råde lærere til å bruke noe mer tid enn hun selv gjorde på tilrettelegging når elevene skal velge hvilke tekster i Kritikkportalen de skal lese. Her var erfaringen at enkelte valgte de korteste anmeldelsene, mens andre valgte anmeldelser som var så krevende at de ikke kom seg gjennom.

– Dette ga jo også gode diskusjoner. Men neste gang vil jeg veilede mer. I tillegg vil jeg lese utdrag av boken for dem før vi går til kritikkene, slik at de kan få en egen følelse av boken. Det vil si at jeg vil legge inn en egen økt med dette før vi går i gang med kritikkene.

– I høst kommer jeg til å gjennomføre opplegget i min 3. klasse. Den klassen holder på med å lese blant annet Arv og Miljø. Jeg tror nok at opplegget blir annerledes når de har lest boken, og så vil det være annerledes å diskutere med elever som er to år eldre.

Vågsethers opplegg er tilgjengelig for norsklærere og alle interesserte her.

Ida Vågsether har master i nordisk fra NTNU og har arbeidet fire år som lærer i videregående skole i Oslo, hvor hun underviser i norsk og matematikk. De siste fem årene har hun også vært litteraturkritiker i Stavanger Aftenblad.  I tillegg er hun litteraturansvarlig i Kritikkportalen.