Som musikkjournalist og kritiker i P2 og samtidig leder i Kritikerlaget brakte jeg inn radiokritikken som tema på et seminar i oktober 2001: NRK og kritikken.  Dette var aktuelt siden det allerede var en prosess på gang med å gjøre NRK til en aktør og meningsbærer på en ny måte gjennom kritikk og kommentar. Turid Grønlund og Yngvil Kiran ledet denne prosessen internt i NRK.

På Kritikerlagets seminar i Forfatternes hus lovte kultursjef Birkeland mer kritikk i radio:

Anmelderi i NRK er god merkevarebygging og konkurransestrategi. NRK ønsker å gjøre NRK-stemmene tydeligere og anmelderiet mer bevisst.
Vi har vært for mye kulturlivets tillitsvalgte i stedet for deres vaktbikkjer. NRK har et kjempepotensiale innen anmelderiet. Vi når ut til mange.  En kritiker i NRK skal være en farlig røst og ikke bare en av mange røster.

At Turid Birkeland sa ja til å snakke for Kritikerlaget, bidro utvilsomt til en avklaring for henne selv hva hun ønsket. Hennes tale var mye mer forpliktende enn forventet.

To år senere ble det laget en undersøkelse av omfanget av kritikk i NRK. Dette var aktuelt i forbindelse med fordeling av opphavspenger mellom Kritikerlaget og Journalistlaget. Gunnar Grøndahl fra NJ og jeg fra Kritikerlaget kunne konstatere en dobling av kritikk på 2 år. I rapporten het det:

Turid Birkelands initiativ for å styrke kritikken som genre i NRK har båret frukter. På to år er omfanget kritikk i radio gått opp fra 134 timer til 263 timer på årsbasis.

Det som i dag synes naturlig, skyldtes strategisk arbeid fra Kritikerlagets side og en fremsynt kultursjef.

Torkil Baden