Hvis denne anmeldelsen skulle tatt for seg Per Oddvar Johansens meritter, hadde det ikke blitt mye plass igjen til å snakke om musikk. Den nå 48 år gamle trommeslageren har i over 30 år vært en musikernes musiker, en foretrukken samarbeidspartner for de fremste i norsk jazz, men uten å tiltrekke seg det minste oppmerksomhet til sin egen person. Bedre da å trekke frem noen personlige favoritter fra mer enn 80 utgivelser siden debututgivelsen med studentbandet Bodega Band i 1992.

Håvard Wiik trios ”Postures” (2002) satte varige spor i en ung jazzstudent på Sund folkehøgskole da den kom. Måten Wiik, Johansen og bassist Mats Eilertsen kastet ideer frem og tilbake, og hvordan Johansen ga enorm fremdrift og energi med sitt minimalistiske jazztrommespill var nok til å gi en spire bakoversveis. Christian Wallumrød Ensemble har han også satt et umiskjennelig merke på, med sin mestring av kombinasjonen klangutforskende fri improvisasjon og reinspikka rockebeat. For ikke å snakke om trioen The Source, hvor Johansen sammen med Trygve Seim, Øyvind Brække og et tresifret antall gjesteartister har svingt innom så ulike domener som melodisk, nordisk jazz, egyptisk sufimystikk, på låven sitter nissen og Kierulf og Dybwads 50-tallsfrekke ”Det hender så mangt på Hovedøen”.

Les resten i Morgenbladet