EndPoetisk råskap fra ung dikter.

Selv om det bare er gått knappe seks måneder siden Yahya Hassans debutdiktsamling kom ut i Danmark, føles det som om boka har vært her en liten evighet. Nyheten om 19-åringen, hans ekstreme historie og hans eksepsjonelle talent har rukket å spre seg fra Danmark til Norden og over Atlanteren. Allerede i november i fjor skrev Wall Street Journal om tenåringen som har satt fyr på islamdebatten i Danmark.

Nå foreligger boka på norsk. Det er ikke ofte poesi blir oversatt fra dansk til norsk, men så er da denne boka også noe helt spesielt: Skal vi tro mediene har fenomenet Hassan nærmest alene revitalisert dansk og nordisk poesi. Lever diktene opp til de skyhøye forventningene?

Boka, som er skrevet utelukkende i versaler og uten tegnsetting, åpner med diktet BARNDOM (diktets fem første linjer her):
«FEM BARN PÅ REKKE OG EN FAR MED EN KØLLE
MASSEGRINING OG EN PØL AV PISS
VI REKKER UT EN HÅND ETTER TUR
FOR FORUTSIGBARHETENS SKYLD…»

Vi blir tatt med inn i et brutalt univers, der en tyranniserende far bruker fysisk og mental vold for å kue familien. Dette er et rått farsoppgjør. Hassan påpeker selv at Knausgård har vært en av hans store inspirasjonskilder. Som Hassan levde Knausgård med en voldelig far, begge levde i frykt. «Knausgård viste meg at det ikke er noe å skamme seg over å ha en far som slår», sier
poeten i et intervju.

Etter en rekke brutale seanser med faren gjør diktet «FAR MIN UFØDTE SØNN» inntrykk.

«JEG KLINER TJUE LITER MØRKE
OG EN BARNDOM OPP PÅ VEGGEN
EN STEINALDERHÅND EN PAPERBACK-
KORAN
KANSKJE JEG VILLE HA ELSKET DEG
HVIS JEG VAR DIN FAR OG IKKE DIN SØNN»

Slik Knausgård har nevnt svenske Stig Larssons selvbiografiske poesi som inspirasjon til sin romanserie, har Knausgårds «Min Kamp» vært Hassans inspirasjon til å skrive selvbiografiske, utleverende dikt. Med Hassans dikt har kanskje også den selvbiografiske trenden i nordisk litteratur, som har blitt tiltakende synlig det siste tiåret, fått sin kulminasjon. For dette er lesning som går på nervene løs. For min egen del ikke først og fremst med tanke på den innvandringsdebatten som boka har satt i gang, men disse diktene som en skildring av en enkeltskjebne, et barn og en ungdom som lever under ekstreme forhold.

Den litterære sprengkraften i prosjektet ligger ikke i diktenes form, men i temaet, og den kompromissløse måten dette temaet er behandlet på. Bokas første del består av narrative dikt med lite eller ingen undertekst, mens andre del benytter seg av flere poetiske grep. Danske poeter som Inger Christensen, Michael Strunge, Pia Tafdrup og Søren Ulrik Thomsen har fornyet dansk poesi og nådd ut til en imponerende leserskare. Yahya Hassan har greid det samme mesterstykket ved å skrive en diktsamling som er såre enkel og brennende aktuell på samme tid.

Anmeldelsen er publisert i Dagbladet 29.04.2014. Den er gjengitt med forfatters tillatelse.