facebook-rund   twitter-rund   twitter-rund
Paul Grøtvedt

Paul Grøtvedt

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Stein Rønning er en tenkende billedkunstner. Han baler med den visuelle kunstens grunnlagsproblemer i skjæringspunktet mellom det synlige og usynlige på materialitetens nivå. Man må være en avansert filosof for å skjønne dybden i Rønnings estetiske prosjekt, selv om det som henger på veggene og står på sokler er minimalistiske banaliteter. 

Etter å ha sett utstillingen på Haugar Vestfold Kunstmuseum, slår det meg at Inger Sitter, i likhet med Jakob Weidemann og Arnold Haukeland, har hatt en altfor høy status i norsk kunstliv. De ble hauset opp på 50- og 60-tallet. Samme hva de lagde, så ble det vurdert etter Midas.prinsippet: alt de tok i ble til den reneste kunst.

Ingeborg Stana har sett og malt sine landskaper på en særegen måte. Enten hun skildrer diffuse skyformasjoner, vide utsyn over sjø, skog og fjell, skaper hun noen små forskyvninger i synsfeltet som gir ekstra ettertanke.

Willibald Storns kunstnerskap er sammensatt. Hans fargesterke og formvitre litografier og silketrykk har vært resistetne mot både tradisjoner og tidens tann, her er det mye skjønnhet og vitalitet, mens den samfunnskritiske produksjonen er utdatert og tannløs.

De fem kunstnerne som nå stiller ut i Haugar Vestfold Kunstmuseum har et tankevekkende og profesjonelt blikk samtidens fornuftskrise og undergang- stemninger. Hver av dem har en personlig vinkling og en selvstendig uttrykksform, som både er fascinerende og urovekkende. 

Det er litt av et paradoks når en kunstner med høye ambisjoner og stort ego samtidig har et selv- utslettende jeg-prosjekt. Nå kjenner ikke jeg den psykiatrisk diagnosen til kunstneren Yayoi Kusama, som nå fyller salene på Henie-Onstad Kunstsenter med sine særegne verker, men både tankegangen og kunstproduksjonen virker ganske forskrudd.

Nye koster har nå inntatt posisjoner i museet og utarbeidet en formidlingsprofil som passer dårlig til Munchs maleriske prosjekt og motiviske engasjement. Her tenker jeg spesielt på den serien av utstillinger der Munchs bilder blir mønstret sammen med arbeider av kunstneriske minusvarianter som Bjarne Melgaard og Robert Mapplethorp Hvilke utvalgskriterier Munchmuseets faglige ledelse har benyttet for å hente inn de to kunstnerne, er litt av en gåte. Noe kunstnerisk slektskap med Munch finnes ikke, derimot har de to en felles interesse og legning for det mannlige underliv.

Det mest iøynefallende med Damien Hirst posisjon i det internasjonale kunstlivet, er alliansen mellom kunst og kapital.

Konseptkunsten står sterkt i det norske kunstlivet. Kritikere og kuratorer går helt av skaftet når de møter et konseptuelt verk som setter fantasien så sterkt i sving at fornuften abdiserer.

 

kritikk for norskafaget


© 2017 Alle rettigheter reservert Norsk Kritikerlag | Informasjonskapsler
Webdesign © 2017 Web Norge.