facebook-rund   twitter-rund   twitter-rund
Kritikkportalen

Kritikkportalen

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Kjærlighet og kommunikasjon: Språklig fulltreff i tekst om skivebom, skriver Tone Velldal i Morgenbladet. (26.09.1997). Les hele anmeldelsen nedenfor. 

 

Hadde Merethe Lindstrøms siste vært bedre om den var dårligere, spør Kenneth Moe. Les mer i Aftenposten 

Lågmælt og skremmande roman om kva som skjer med folk når krigen er over og freden kjem brølande, skriv Marta Norheim. Les mer på NRK.no

Merethe Lindstrøms «Nord» er et dristig grep av en roman, som av og til glipper, skriver Sindre Hovdenakk. Les mer i VG. 

Merethe Lindstrøms «Nord» er en ekstremt ambisiøs skildring av en tilbakevendende endetid, skriver Bjørn Gabrielsen. Les mer i Dagens Næringsliv. 

Rystende gravalvor koblet med fabelens litterære lekenhet og fortolkningsdybde, skriver Ole Jacob Hoel. Les mer i Adresseavisen. (Abo.)

Merethe Lindstrøms nye roman er både etisk forpliktende og politisk relevant, skriver Astrid Fosvold. Les mer i Vårt Land.

En krig går mot slutten, og en ung mann er på vandring. For Nordisk Råds litteraturprisvinner Merethe Lindstrøm er veien fremdeles viktigere enn målet, skriver Gerd Elin Stava Sandve. Les mer i Dagsavisen

 

Dersom «Kjærlighet» er noe nær en realistisk skildring av Utkant-Norge i dag, er det en sørgelig historie, skriver Brikt Jensen. Les mer i Dagbladet  (20. oktober 1997)

Forfatteren Olaug Nilssen har en fanklubb i vekst og en særegen evne til å dra de selvbevisste virkemidlene langt nok, skriver Susanne Hedemann Hiorth i VG. (27.11.2005) Les hele anmeldelsen nedenfor. 

Både stil og tematiske vridninger vitner om Ørstaviks litterære begavelse. Med romanen Kjærlighet innfrir hun det potensialet hennes to romaner Hakk (1994) og Entropi (1995) har båret bud om, skriver Mari Lending i Aftenposten. (22.10.1997). Les hele anmeldelsen nedenfor. 

Det er Cronqvist og Bjørlo som får dominere når Munchmuseet setter de to kunstnerne i dialog med Edvard Munch, skriver Susanne Grina Lange. Les mer på Minerva

Intensiteten i Cronqvists og Bjørlos verker gjør at Munch rett og slett blir litt blass, skriver Kjetil Røed. Les mer i Aftenposten

Det gjør vondt å være menneske. Det var antagelig mye verre i tidligere tider, men den moderne erfaringen får sitt sterkeste uttrykk i Munchmuseets nye utstilling. Det er det verdt å feire, skriver Lars Elton. Les mer i Dagsavisen

 

Teaterfestivalen Meteor ga publikum mye å bite i, men den kunstneriske kvaliteten var sterkt varierende, skriver Ilene Sørbøe. Les mer i Morgenbladet. 

– Teaterfestivalen Meteor i Bergen har noe omfavnende ved seg som gir følelsen av at den inkluderer hele byen, og noe stort tenkt ved seg som gir følelsen av at den er, nettopp, stor. Men finaleforestillingen “White Beauty” mestret ikke utfordringen den hadde gitt seg selv, mener Chris Erichsen. Les mer på Scenekunst.no

– Det er noe postapokalyptisk og nullstilt ved Signe Becker og Ingvild Langgårds “New Skin”, og samtidig noe grunnleggende håpefullt: En dødsrite som skal gjøre oss klar for det som kommer etterpå. Chris Erichsen har sett fremtidsrekviem på Meteor. Les mer på Scenekunst.no

Mange fine ideer som ikke forløses fullstendig, skriver Charlotte Myrbråten. Les mer i Bergens Tidende. (Abo.)

B-sidene av styggvakre Bergen vises frem i denne perlen av en forestilling, skriver Charlotte Myrbråten. Les mer i Bergens Tidende. (Abo)

Dorothée Munyaneza er tilbake i Bergen med fortellinger fra folkemordet i Rwanda. Denne gangen om babyene ingen ville ha, skriver Charlotte Myrbråten. Les mer i Bergens Tidende. (Abo.)

Det «de skamløse jentene»s nye diskusjonsbok aller mest viser, er hvor dypt skam egentlig sitter. Det gjør boka deres desto viktigere, skriver Gerd Elin Stava Sandve. Les mer i Dagsavisen. (abo.)

To radikale bøker utfordrer sosial kontroll og «det norske» ved å rapportere, drøfte, kritisere og opplyse leseren om tilværelsen som kulturell outsider, skriver Eskil Skjeldal. Les mer i Vårt Land

«De skamløse jentene» skriver reflektert, klokt og nyansert om livet i krysspress mellom å være «altfor norsk» og «altfor muslimsk», skriver Hilde Østby. Les mer i Aftenposten

På talerstol: Noen historier handler om å overleve, denne handler om å leve, skriver Hannah Helseth. Les mer i Klassekampen

«Skamløs» drar feminismen inn i nye nabolag, og lar alle oss andre være med på lasset, skriver Knut Hoem. Les mer på NRK.no

I Kritikkportalens intervjuserie lar vi norske kritikere presentere seg selv ved å svare på noen standardiserte spørsmål.

Forfriskende og hemningsløst om tenåringskåthet og opprør, skriver Cathrine Krøger. 29.10. 2005. Les mer i Dagbladet

– Oslo-Filharmoniens konsertprosjekt “Musikkfabrikken” for barn og unge lykkes langt på vei med å bevare musikkens magi, samtidig som orkesteret plukkes fra hverandre og vises fram fra innsiden, skriver Hilde Halvorsrød. Les mer på Scenekunst.no

Oslo-Filharmoniens musikkfabrikk fortener å slå an, meiner Astrid Kvalbein. Les mer hos Ballade

Maja Lunde gjør miljøvern og klimakrise til god underholdning, skriver Gerd Elin Stava Sandve. Les mer i Dagsavisen. (Abo.)

Lavmælt og finstemt, uten de helt store overraskelsene underveis, skriver Stein Roll. Les mer i Adresseavisen. (Abo)

Det skorter på litterære kvaliteter i en roman med et viktig budskap, skriver Anders Veberg. Les mer i Aftenposten

Ny roman om vår avhengighet av naturen, skriver Kathleen Rani Hagen. Les mer i Fædrelandsvennen. (Abo.)

Maja Lunde skriver lokalt, men tenker globalt. «Blå», oppfølgeren til «Bienes historie», kan bli hennes nye bestselger, skriver Susanne Hedemann Hiorth. Les mer i Dagens Næringsliv

Maja Lundes roman Blå har miljø­forandringer og klimakrise som bakteppe. Men de mellommenneskelige historiene faller gjennom, skriver Mari Reinholt Aas. Les mer i Vårt Land. (Abo.)

«Blå» kan seile like langt som «Bienes historie». Kanskje til Hollywood, skriver Marie Kleve. Les mer i Dagbladet. (Abo.)

Maja Lundes oppfølger til verdenssuksessen og blinkskuddet «Bienes Historie» er flere hakk svakere, skriver Arne Hugo Stølan. Les mer i VG

Maja Lundes «Blå» skal få oss til å kjempe mot klimakrisa. Romanen demonstrerer både styrken i og problemet med å gje litteraturen eit så tydeleg mål, skriver Marta Norheim. Les mer på NRK.no

Rik roman tar et stort litterært register i bruk for å beskrive tilstanden etter – og før – døden, skriver Gerd Elin Stava Sandve. Les mer i Dagsavisen

Han tror på åpenhet, men blir overveldet av sjalusi likevel, hovedpersonen i Geir Gulliksens bok om forhold, skriver Gerd Elin Stava Sandve. Les mer i Dagsavisen

Originale formvalg løfter Demian Vitanzas bok om radikaliseringen av en norsk fremmedkriger. Men formen avslører også det historien utelater, skriver Gerd Elin Stava Sandve. Les mer i Dagsavisen

Original debut utforsker et ensomt hverdagsliv tett på naturen, skriver Gerd Elin Stava Sandve. Les mer i Dagsavisen

Original, men noe uforløst utforskning av hevnlyst, hukommelse og forsoning i erkebritisk riddereventyr for voksne, skriver Gerd Elin Stava Sandve. Les mer i Dagsavisen

Fin introduksjon til sovjetisk arkitektur, interessant diskusjon om ideologi i ein avideologisert tid. Om enn noko privilegiumsblind, skriv Gerd Elin Stava Sandve. Les mer i Dagsavisen

God romandebut utforsker familieliv og ensomhet, blodsbånd og kjærlighet, mørketid og avmakt. Stramt, men åpent, skriver Gerd Elin Stava Sandve. Les mer i Dagsavisen

Letthet kamuflerer tyngde i Victoria Durnaks roman om barseldepresjon og morskjærlighet, ensomhet og tilhørighet, skriver Gerd Elin Stava Sandve. Les mer i Dagsavisen. (Abo.)

Fremdeles full fart og hekkan så løye i Tore Renbergs tredje bok fra Stavangers skyggeside. Men bak humor, vold og barokke forviklinger pipler alvoret fram, skriver Gerd Elin Stava Sandve. Les mer i Dagsavisen (Abo.)

Det modige manuset sprenger bokstavelig talt større spillerom for Snehvit. Det er likevel scenografi og kostymedesign som blir forestillingens desidert sterkeste kort, skriver Kjersti Juul. Les mer i Vårt Land. (Abo.)

Når mor er heks, blir livet både forvirrende og skummelt. Skjønnhetspresset er knusende, og i kloakken bryter anarkiet ut, skriver Mona Levin. Les mer i Aftenposten

Det Norske Teatrets «Snøkvit» er som å bla i en eventyrlig billedbok. Magisk, men også litt skummel – og ganske så overraskende, skriver Yngve Kvistad. Les mer i VG

Den Nationale Scene og Det Norske Teatret gir Askepott og Snøkvit sterkere roller i to helhjertede forsøk på å fornye Disneys problematiske prinsessefigurer, skriver Lisa Nagel. Les mer på Periskop.no

“Snøkvit” tar mål av seg til å lete bak den tradisjonelle motsetningen mellom godt og ondt, men ender likevel i en klisjé. Hilde Halvorsrød ser dramaturgiske utfordringer i Det Norske Teatrets nye musikal, skriver Hilde Halvorsrød. Les mer på Scenekunst.no

Det var en mørk og ikke særlig stormfull kveld på gamle Nordraak, jeg tror det var senvinteren 2003, skriver Mie Hidle i Stavanger Aftenblad. 04. november 2005. (Les hele artikkelen nedenfor)

En humoristisk roman om tre kvinner nær et slags sammenbrudd, skriver Kim Bredesen i Fædrelandsvennen. 29. desember 2005. (Les hele artikkelen nedenfor)

Elevene forsto hva kritikk var, og hvorfor vi trenger kritikk, forteller lærer og kritiker Ida Vågsether, som har laget og testet undervisningsopplegg i norsk for videregående skole.

Olaug Nilssen skriver fremdeles med en Mona Lisa-krusning i munnviken, skriver Kari Løvaas, i Morgenbladet. 04. november 20015. (Les hele anmeldelsen nedenfor)

 

Stø kurs på ville veier, skriver Ingunn Økland. 19. oktober 2005. Les mer i Aftenposten

Olaug Nilssen er ung, men har etablert seg som en aktiv og allsidig forfatter, prosaist, og nå også tidsskriftredaktør. Kanskje er det derfor Få meg på, for faen er så usammenhengende og ufokusert, skriver Tore Høgås. 28. november 2005.  Les mer i Nordlys

Arundhati Roy er tilbake med ny roman tyve år etter knalldebuten, og spenner opp et stort og blodig lerret som bakgrunn for sitt teater. Det blir blodig. Veldig blodig, skriver Mari Grydeland: Les mer i Aftenposten

Tyve år etter suksessromanen «Guden for små ting», er Arundhati Roy endelig tilbake som skjønnlitterær forfatter. Denne gang med en brannfakkel av en politisk roman, skriver Gabriel Michael Vosgraff Moro. Les mer i VG

Arundhati Roy omsetter engasjementet fra essayene sine i en vidtfavnende roman om Indias utsatte., skriver Carina Elisabeth Beddari. Les mer i Morgenbladet 

«Ministeriet for den høyeste lykke» er Arundhati Roys andre roman på 20 år. Den er krass, kritisk, varm og vellykket i det meste, skriver Leif Ekle. Les mer på NRK.no

Bibelhistoria overtydande framført, og slik du aldri har sett henne, skriver Amund Grimstad. Les mer på teaterbloggen Amund.info - Anmeldelsen har også vært publisert i Klassekampen. 

Mange i dagens foreldregenerasjon gikk nok på søndagsskolen da de var barn, og hadde muligens forventet seg en vandring i nostalgiens rekker. Disse ble nok muligens en smule skuffet, da navnet på stykket, nok kunne vært «Bibelen, minutt for minutt, skriver Eva Lundemo. Les mer i Malviknytt 

Elegant og stilsikker og etter hvert virkelig rørende formidling av bibelhistorien, der de yngste skuespillerne imponerer stort, skriver Ole Jacob Hoel. Les mer i Adresseavisen (Abo.)

Nostalgisk har Lars Saabye Christensen vært før. Men nå er han enda mer melankolsk enn tidligere. «Byens spor» er likevel et fint portrett av Oslo like etter krigen, skriver Gerd Elin Stava Sandve. Les mer i Dagsavisen. (Abo.)

Kan det vara en blinkning till Lundin Oins filantropiska samvetstvätt? Det vete bara gudarna, eller kanske djävlarna i det här fallet, skriver Sinziana Ravini. Les mer på Kunstkritikk.no

Det at Matias Faldbakken vet alt som er å vite om vanskeligheten av å lage kunst i en post-post-moderne kultur, gjør bare verkene hans enda mindre interessante, skriver Gaute Brochmann. Les mer i Morgenbladet

Catherine Opies retrospektive utstilling på Henie Onstad Kunstsenter er dessverre til tider litt kjedelig. Den er god – bare ikke fantastisk, skriver Live Drønen. Les mer i Subjekt

Utover i kunstnerskapet får mennesker også plass i landskapsbildene, og portrettbildenes bakgrunn forandrer seg. Er Opie i ferd med å finne seg bedre til rette, spør Andreas Breivik. Les mer på Kunstkritikk.no

Marit Moum Aune og Nasjonalballetten tar danseteater til et nytt nivå med Hedda Gabler, skriver Inger Marie Kjølstadmyr. Les mer i Dagsavisen

Lars Saabye Christensen gjør det han kan aller best: skriver sårt og morsomt om det Oslo og det Norge som var. Les mer i Adresseavisen. (Abo)

Det er ingen som kan skildre Oslo i så sødmefylt vakre ordelag som Lars Saabye Christensen. Nå er han tilbake på gamle «Halvbroren»-trakter, skriver Cathrine Krøger. Les mer i Dagbladet. (Abo.)

Det sitrer en egen lyrisk undertone gjennom Lars Saabye Christensen nye roman fra etterkrigstidens Oslo, skriver Sindre Hovdenakk. Les mer i VG

Lars Saabye Christensen går opp gamle spor i romanen «Byens spor». Når han har valt å skrive etter formelen same, but different, er han i godt selskap, skriver Marta Norheim. Les mer på NRK.no

Teaterfestivalen i Fjaler har sidan 2013 markert seg som ein stad som legg vekt på sterke synergieffektar mellom ulike aktørar og publikumsgrupper, skriv Elin Høyland. Les mer på Periskop.no

– Hvis mennesket må innfinne seg med at vi er i en antropocen tidsalder, viste årets teaterfestival i Fjaler at festivalformen er en fin mulighet til å utforske og utvide forståelsen av hva dette betyr. Ragnhild Freng Dale har sett teater om faktafornektelse, landskapsspekulasjon, sci-fi, økosofi og utvidet virkelighet i Dale i Sunnfjord. Les mer på Scenekunst.no

Tredje bind i Teksas-serien byr på mye florlett underholdning med godt språk, skriver Gro J. Nilsen. Les mer i Bergens Tidende (Abo.)

Ellevill og øm historie om gjengen som ikke er invitert med på festen i verdens rikeste by, skriver Anne Mereth K. Prinos. Les mer i Aftenposten

Tore Renberg lykkes så til de grader med å krype inn i hodet på en småkriminell, at man iblant lurer på hvordan han skal komme seg ut igjen. Les mer i Adresseavisen. (Abo.)

Når Renberg for tredje gong inviterer oss med på tokt med Hillevågsgjengen, gjer han det etter prinsippet more is more. Det sit som eit skot, skriv Marta Norheim. Les mer å NRK.no

Side 1 av 8

 

kritikk for norskafaget


© 2017 Alle rettigheter reservert Norsk Kritikerlag | Informasjonskapsler
Webdesign © 2017 Web Norge.