Denne gangen lykkes ikke Tore Vagn Lid å formidle et tydelig politisk budskap, skriver IdaLou Larsen. Anmeldelsen først publisert i Klassekampen på papir tirsdag 2. Mai.

Tore Vagn Lid har igjen skapt et stykke politisk teater. Men slagkraften kunne vært mye større denne gangen, skriver Inger Marie Kjølstadmyr.

Å dyrke makt, skriver Lillian Bikset. (Abo.)

Både norske partiledere og forbiflygende duer er levende tilstede i Tore Vagn Lids versjon av Machiavellis Fyrsten. Men det er først når fiksjonen tar over at maktspillet virkelig blir skummelt, skriver Per Christian Selmer-Anderssen. . 

Musikk som et meningsbærende, likeverdig parameter er et gjennomgangstrekk i produksjonene til Tore Vagn Lid. I Fyrsten fremstår den imidlertid som mindre motivert enn i tidligere forestillinger, og jeg ser i mindre grad at den tilfører et meningsinnhold, skriver Rudolf Terland Bjørnerem.