facebook-rund   twitter-rund   twitter-rund
Kritikkportalen

Kritikkportalen

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Aldri før har jeg opplevd at elever tar det de ser i en DKS-formidling på alvor slik de gjør denne dagen, skriver ungdomsanmelder Rauand Ismail om Vanessa Bairds utstilling på Kunstnernes Hus. Les mer på Periskop.no

Naturen, dyrene og eventyrene har fulgt Vanessa Baird siden 1990-tallet. Men først de senere årene har de kraftfulle figurative bildene hennes gjort henne berømt, skriver Kåre Bulie. Les mer i Dagens Næringsliv

Vanessa Baird flekker av kunstens overflate for å vise oss det vi burde vie oppmerksomhet, skriver Kjetil Røed. Les mer i Aftenposten

 

Det er ikke hyggelig, det Vanessa Baird viser på Kunstnernes Hus. Men det er utrolig bra. Så bra at hun konkurrerer med Hokusai, skriver Lars Elton. Les mer i Dagsavisen

 

Leter man i norske kilder etter én god definisjon på autisme, formulert i et allment språk, kommer man til kort. Et mylder av forklaringer finnes, skriver Tom Egil Hverven. Les mer i Klassekampen. (Abo.)

Tung tids tale er eit sterkt og rått portrett av ei kvinne som har kjempa lenge og ikkje gitt seg, skriver Merete Røsvik Granlund. Les mer på Meldingar til massene. (Anmeldelse først publisert i Dag og tid)

Varmt og nøkternt, gripende og rasjonelt om livet som mor til et ekstra krevende barn, skriver Ole Jacob Hoel. Les mer i Adresseavisen. (Abo.)

 

Olaug Nilssen har skrevet en selvbiografisk og jordnær roman om autisme, om hjelpeapparatet og om det å bli omskapt til en kategori, skriver Gro Jørstad. Les mer i Bergens Tidene. (Abo.)

Sonen syng: «Jeg tror jeg elsker deg». Mora snur seg og seier: «Eg elskar deg òg». Men så kjem ho på kvar det kjem ifrå. Det er ei strofe frå ein song, skriver Torborg Igland. Les mer i Fædrelandsvennen. (Abo.)

Til oss alle og eit politisk-administrativt system frå mora til ein autistisk son, skriver Jan Askelund. Les mer i Stavanger Aftenblad

«Tung tids tale» gjør det god litteratur skal gjøre, skriver Janne Bjørgan. Les mer i Hamar Arbeiderblad

Olaug Nilssen har skrevet en modig og risikabel roman om livet med et funksjonshemmet barn, skriver Ingun Økland. Les mer i Aftenposten

Hjarteopnande vakkert og uendeleg sårt om å vere forelder til eit barn som er annleis. Kva vil det eigentleg seie, å elske nokon, skriver Gerd Elin Stava Sandve. Les mer i Dagsavsien

 

an høy litterær kvalitetet unnskylde alvorlige beskyldninger mot mennesker i det virkelige liv? Og kan det forsvares å svare med en hevnroman som også skader et menneske, spør Guri Hjulstad i Trønder-Avisa. (September 2017) 

(Les hele anmeldelsen nedenfor)

En bok om veien fra en voldelig barndom, via en kriminell ungdom, til starten på en litterær manndom, skriver Håvard Rem. (Mars 2014) Les mer på Bok365.no

Yahya Hassan slår følge med en rad av litterære opprørere når han går til angrep på Faren og Koranen, Politiet og Pedagogene. Diktene preges av et behersket raseri og effektive poetiske grep, skriver Marit Grøtta. (Mai 2014) Les mer på NRK.no

Hans svært talentfulle, svært modige, tilsynelatende bunn ærlige, oppgjør med religiøst hykleri og dysfunksjonell vold i sitt oppvekstmiljø, og med den moderne skandinaviske gladmultikulturelle samfunnsmodellen med sine kuratorer og kamuflerte ungdomsfengsler, burde ha full relevans også i norsk gjendiktning — etter alt å dømme utmerket besørget av Pedro Carmona-Alvarez, skriver Eirik Lodén. (September 2014) Les mer i Stavanger Aftenblad

Yahya Hassans diktsamling er både såre enkel og brennende aktuell på samme tid, skriver Endre Ruset i Dagbladet. (April 2014)

(Les hele anmeldelsen nedenfor)

Da Vigdis Hjorth ga ut kritikerroste «Arv og miljø» ble hun kritisert for å bruke virkelige hendelser som kunne sette virkelige personer i dårlig lys, skriver Kathleen Rani Hagen i Fædrelandsvennen. (August 2017)

(Les hele anmeldelsen nedenfor)

« Arv og miljø» er en ubehagelig roman om en kvinne som konfronterer sin familie med sin historie om familien ved farens død. Ubehagelig, fordi Hjorth er i stand til å skrive fram at slike familieproblemer ikke ikke kan være det, skriver Kathleen Rani Hagen i Fædrelandsvennen. (September 2016)

(Les hele anmeldelsen nedenfor)

Danmark har sin Yahya Hassan. Frankrike sin Faiza Guene. Om ei bok eller to har vi kanskje Maria Navarro Skaranger, skriver Cathrine Krøger i Dagbladet. (Januar 2015)

(Les hele anmeldelsen nedenfor)

Sjarmerende om ung araber i Stockholm, skriver Mie Hidle i Stavanger Aftenblad. (Mai 2005) 

(Les hele anmeldelsen nedenfor)

Litterær hybrid med uendeligheter av stoff til litterær og etisk besinnelse, skriver Jan Askelund. (August 2017) Les mer i Stavanger Aftenblad

«Jeg har tenkt på det med stillheten. At det kan handle om det også. Alt handler ikke bare om ord,» står det i Helga Hjorths debutroman Fri Vilje. Det er nok en del som helst skulle ha sett at hun forble tyst. Men når hun likevel bestemmer seg for å snakke, for å skrive, setter hun mange saker og ting i bevegelse, skriver Kjetil Røed. (November 2017) Les mer på Littkritikk.no

Da Helga Hjorth tok pennen fatt, gikk debatten rundt søstrenes bøker bort fra det litterære og inn i det private. Det er uheldig, skriver Vilde Aurora Eriksen. (August 2017) Les mer på Minerva

En roman kan ikke være god hvis den sam­tidig er moralsk eller intellektuelt skjødesløs, skriver Bernhard Ellefsen. (August 2017) Les mer i Morgenbladet

Domfelling: Helga Hjorths debutroman, «Fri vilje», reiser spørsmål om forskjellen på jus og litteratur, skriver Tom Egil Hverven. (August 2017) Les mer i Klassekampen
Er roman den nye kronikken? Helga Hjorths kampskrift mot forfattersøster Vigdis, er en hevngjerrig litterær granat inn i debatten om virkelighetslitteratur, skriver Terje Eidsvåg. (August 2017) Les mer i Adresseavisen

Helga Hjorth går hardt til verks i sitt litterære motsvar til søsteren Vigdis Hjorth. Vil hun ha krig, skal hun jammen få krig, kan det synes som forfatteren har tenkt, skriver Anne Cathrine Straume. (August 2017) Les mer på NRK.no

Skal si det er futt og krutt i den hjorthske familien! skriver Guri Hjeltnes. (August 2017) Les mer i VG. 

Vigdis Hjorths nye roman, om arv og skyld i alle ordenes betydninger, er fæl. Men god, skriver Gerd Elin Stava Sandve i Dagsavisen. (September 2016) Les mer i Dagsavisen

Den selvbiografiske lesemåten tvinger seg fram i Vigdis Hjorths siste roman, skriver Arne Borge I Vagant. (Oktober 2016) Les mer i Vagant

 
 
 
 

Søren Kierkegaard er en trofast følgesvenn i Vigdis Hjorths forfatterskap. Nå følges han av Freud og Jung. Romanen Arv og miljø er både nådeløs og lysende i Vårt Land. (September 2016) Les mer i Vårt Land

Solid: Hjorths forfatterskap vil bli stående som referanseverk for å forstå relasjoner mellom mennesker omkring årtusenskiftet, skriver Tom Egil Hverven i Klassekampen. (September 2016) Les mer i Klassekampen

Som hun kan skrive, Vigdis Hjorth, rett inn i liv og livsvalg de fleste gjenkjenner rundt oss og i oss, skriver Guri Hjeltnes i VG. (September 2016) Les mer i VG

Vigdis Hjorths nye roman er rasende og klok, skjelvende og stringent. «Arv og miljø» utforsker hvem som eier en historie, skriver Anne Cathrine Straume på NRK.no. (September 2016) Les mer på nrk.no

Vigdis Hjorts nye roman er brennbart materiale i ei sterk litterær form, skriver Margunn Vikingstad i Morgenbladet. (September 2016) 

(Les hele anmeldelsen nedenfor.)

Vigdis Hjorth har aldri spart på kruttet, men her overgår hun seg selv, skriver Ingunn Økland. (September 2016)  Les mer i Aftenposten

 
 
 
 

Artige og knallsterke tekster fra en barndom ikke så langt unna i tid, skriver Maria Årolilja Rø i Adresseavisen. (Februar 2015)

(Les hele anmeldelsen nedenfor)

Roman-debut: Skildringene av ungdomsmiljøet på Romsås er pakket inn i en frekk sosiolekt som gjør at MariaNavarro Skarangers roman gnistrer, skriver Eskil Skjeldal. (Februar 2015) Les mer i Vårt Land

Om man vil lese en roman som handler om noe annet enn den norske akademiske middelklassevirkeligheten, er dette en bok man bør lese, skriver Anne Merethe K. Prinos. Les mer i Aftenposten

Og jeg bare: dude, hvorfor før giddet ikke noen skrive sånn? Heftig respect! Jeg hele tida ledde. Wollah, jeg lover! skriver Gerd Elin Stava Sandve. (Januar 2015) Les mer i Dagsavisen

Knalldebut: Med humor og nøyaktighet registerer Maria Navarro Skaranger rystelser i språket og kulturen, skriver Tom Egil Hverven. (Januar 2015) Les mer i Klassekampen

Debutant forteller om et ganske vanlig tenåringsliv på kebabnorsk, skriver Olaf Haagensen. (Januar 2015) Les mer i Morgenbladet

Hun er bare 20 år. Men du bør ta forfatterdebutant Maria Navarro Skaranger på fullt alvor, skriver Brynjulf Jung Tjønn. (Januar 2015) Les mer i VG

«Wollah, kors på halsen»: I sin debutroman klarer 20 år gamle Skaranger å ta kebabnorsken fra et muntlig fenomen til et uttrykk som fortjener å bli tatt på alvor, skriver Nordis Tennes. (Januar 2015) Les mer i Natt og Dag

«Wollah, kors på halsen»: I sin debutroman klarer 20 år gamle Skaranger å ta kebabnorsken fra et muntlig fenomen til et uttrykk som fortjener å bli tatt på alvor, skriver Nordis Tennes. (Januar 2015) Les mer i Natt og Dag

Et mørkt mesterverk fremført med øs og humor, skriver Erling E. Guldbrandsen. Les mer i Morgenbladet

Alban Bergs opera «Wozzeck» er en søyle i vår vestlige kunstmusikk, kanskje den viktigste operaen som ble laget i forrige århundre, skriver Espen Selvik. Les mer i Dagbladet

Regissør Christof Loy forsøker å skrelle seg inn til beinet og eksponere stykkets kjerne, men plukker vekk noe vesentlig i prosessen, skriver Hilde Halvorsrød. Les mer på Scenekunst.no

Det har vært mye snakk om «den store innvandrerromanen», som i Norge foreløpig har latt vente på seg, skriver Frode Helmich Pedersen i Bergens Tidende. (Mai 2005)

(Les hele anmeldelsen nedenfor)

Forfatteren gir substans og identitet til en gruppe mennesker som lever i et limbo i sine nye hjemland, skriver Kåre Stoveland i Fædrelandsvennen. (Juli 2005)

(Les hele anmeldelsen nedenfor)

På gebrokkent innvandrersvensk skrev den unge svensk-tuniseren Khemiri seg til topps på de svenske salgslistene i 2003 med denne dagbokromanen ført i pennen av tenåringen Halim. Suksessen er han vel unt, dette er en bok man absolutt bør få med seg, skriver Anette Orre. (April 2005). Les mer på NRK / Boktilsynet NRK P2

Det sies at denne romanen dyttet det svenske språket over ende. Nå gjør den det med vårt også, på en viktig måte, skriver Mari Nymoen i Adresseavisen. (Mai 2005) 

(Les hele teksten nedenfor.)

Jonas Hassen Khemiris debutroman er skrevet på et oppbrutt, rått og poetisk svensk. Den er en søkende tekst i vital bevegelse, skriver Susanne Christensen. (Mai 2005) Les mer i Morgenbladet

 

"Et øye rødt" er en veldreid historie fortalt i et vindskeivt språk. I hjemlandet Sverige er boken allerede solgt i mer enn 100 000 eksemplarer. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor, skriver Espen E. Eik. (April 2005). Les mer i Aftenposten

Planen er å bli en «tankesultan» som setter en stopper for hele den store «Integreringsplanen» som gjør at slike som han begynner å like fiskepinner og snakker flytende svensk, skriver Morten Abrahamsen. (Mai 2005) Les mer i VG. 

 

Misforstå meg ikke: Jeg liker «Et øye rødt» – de sentrale figurene er sjarmerende og engasjerende, og språket, en kebabfornorsket versjon av den generelle svenske innvandrerdialekten Rinkeby-svensk, er interessant. Og handlingen generelt er «varm, skarp og morsom», som omslaget kan fortelle, skriver Michael Brøndbo. (April 2005) Les mer i Universitas

Mindre original enn ved første øyekast, men innsiktsfull og dyktig utført debut, skriver Anne Merethe K. Prinos i Aftenposten. (Februar 2010)

(Les hele teksten nedenfor.)

 

Velskrevet flettverksroman med interessant kjønnstematikk, skriver Gro Jørstad Nilsen i Bergens Tidende. (Januar 2010)

(Les hele anmeldelsen nedenfor)

Selvbiografisk utfordring av litterære konvensjoner, skriver Gro Jørstad Nilsen i Bergens Tidende. (Oktober 2009)

(Les hele anmeldelsen nedenfor)

Helga Flatland spelar høgt med både Afghanistan og Baudelaire i debutromanen "Bli hvis du kan. Reis hvis du må", skriver Marta Norheim. (Januar 2010)

Les mer på NRK.no

Tre unge gutter, barndomsvennene Tarjei, Trygve og Kristian, verver seg til tjeneste i de norske styrkene i Afghanistan. Ingen av dem kommer levende tilbake, skriver Synnøve Nord. (Februar 2010) 

Les mer i Oppland Arbeiderblad

Øyvind Rimbereid har med denne boka nådd et nytt høydepunkt i sitt forunderlige forfatterskap, skriver Freddy Fjellheim. Les mer i Vårt Land

Øyvind Rimbereid har skapt sin helt egen lyrikkgenre. I det nye langdiktet «Lenis plassar» alternerer ulike stemmer i en svevende dialog der leseren strekkes mellom virkelighet og drøm, fortid og nåtid, håp og undergang, skriver Anne Cathrine Straume. Les mer på NRK.no

Dypt original, tradisjonsbasert samtidsmyte fra Rimbereid, skriver Eirik Lodén. Les mer i Stavanger Aftenblad

Ny spennende og mangfoldig diktsamling signert en av våre mest innovative poeter, skriver Arne Hugo Stølan. Les mer i VG

 

Frysninger: Øyvind Rimbereid dikter om en mann som leter etter sin kjæreste – i en tid hvor ingenting ligger fast, skriver Tom Egil Hverven. Les mer i Klassekampen

Øyvind Rimbereids nye bok viser hvorfor han er blant de mest toneangivende norske dikterne i dag, skriver Espen Grønlie. Les mer i Dagbladet. (Abo.)

Øyvind Rimbereids nye langdikt legger dødsriket til en næringspark i Stavanger, skriver Carina Elisabeth Beddari. Les mer i Morgenbladet

Årets vinner av Aschehoug-prisen er ute med et imponerende verk, skriver Henning Howlid Wærp. Les mer i Aftenposten

 

Morsomt alvor fra en av våre mest særegne fortellere, skriver Mari Nymoen i Adresseavisen. (November 2005)

(Les hele anmeldelsen nedenfor)

I Kritikkportalens intervjuserie lar vi norske kritikere presentere seg selv ved å svare på noen standardiserte spørsmål.

 

Daniel Kvammen dobler innsatsen, skriver Erik Valebrokk. Les mer på Mitt liv som Erik

 

Bare et drøyt halvår etter hans siste album, Vektlaus, er Daniel Kvammen tilbake med et nytt album, Maktlaus, skriver Aurora Henni Krogh. Les mer på GAFFA.no

Kvammens tredje er overraskende, ambisiøs, og relativt stødig, skriver Nicolay Woldsdal. Les mer på P3.no

 

Nok et nytt Kvammen-album blir litt for mye av det samme, skriver Bernt Erik Pedersen. Les mer i Dagsavisen. (Abo.)

Carl Frode ­Tiller fortsetter sitt ideologikritiske prosjekt, men skarpere enn før, skriver Astrid Fosvold. Les mer i Vårt Land

Kjærlighet og kommunikasjon: Språklig fulltreff i tekst om skivebom, skriver Tone Velldal i Morgenbladet. (September.1997).

(Les hele anmeldelsen nedenfor.) 

 

Hadde Merethe Lindstrøms siste vært bedre om den var dårligere, spør Kenneth Moe. Les mer i Aftenposten 

Lågmælt og skremmande roman om kva som skjer med folk når krigen er over og freden kjem brølande, skriv Marta Norheim. Les mer på NRK.no

Merethe Lindstrøms «Nord» er et dristig grep av en roman, som av og til glipper, skriver Sindre Hovdenakk. Les mer i VG. 

Merethe Lindstrøms «Nord» er en ekstremt ambisiøs skildring av en tilbakevendende endetid, skriver Bjørn Gabrielsen. Les mer i Dagens Næringsliv. 

Rystende gravalvor koblet med fabelens litterære lekenhet og fortolkningsdybde, skriver Ole Jacob Hoel. Les mer i Adresseavisen. (Abo.)

Merethe Lindstrøms nye roman er både etisk forpliktende og politisk relevant, skriver Astrid Fosvold. Les mer i Vårt Land.

En krig går mot slutten, og en ung mann er på vandring. For Nordisk Råds litteraturprisvinner Merethe Lindstrøm er veien fremdeles viktigere enn målet, skriver Gerd Elin Stava Sandve. Les mer i Dagsavisen

 

Side 1 av 9

© 2017 Alle rettigheter reservert Norsk Kritikerlag | Informasjonskapsler
Webdesign © 2017 Web Norge.