Det er interessant at det går an å oppleve samme forestilling så forskjellig, skriver Torunn Margrete Eriksen etter å ha lest anmeldelser av «Lucia di Lammermoor».

Operasjefens første egenprogrammerte forestilling tar få sjanser, skriver Maren Ørstavik.

Samfunnskritikken i operasjefens første oppsetning er fanget i sin samtid, skriver Sunniva Thomassen. (Abo)

Heltinnen drives til vanvidd, mens mennene hulker selvopptatt, skriver Erling E. Guldbrandsen.

Når regigrepene forstyrrer mer enn de gir, kan vi heldigvis gi oss hen til sangen og musikken og operateksten, skriver Bodil Maroni Jensen

I operaens oppsetning av Lucia di Lammermoor, som hadde premiere fredag, får publikum mye inn med teskje, skriver Hild Borchgrevink.

Operaens innleide versjon av Lucia di Lammermoor inneholder enkelte strålende sangprestasjoner og en gjennomført scenografisk idé, men greier likevel ikke å utnytte materialets potensial, eller kanskje snarere, overskride dets begrensninger, skriver Hilde Halvorsrød.