Man har derfor endt opp med et kompromiss der strategiene og begrepsapparatet til 1980-tallets kunstnere og teoretikere får sette premissene, til tross for at flertallet av verkene er produsert av yngre kunstnere de siste femten årene, skriver Simen Joachim Helsvig.

På Nasjonalgalleriet får vi gode forslag til hvordan et friskt blikk på verden kan holdes ved like. Men museet kunne godt lagt enda større vekt på kunstens forbindelse med betrakteren, skriver Kjetil Røed.

Nasjonalmuseets nye utstilling «Troløse bilder» føles tidvis som et frieri til glasurgenerasjonen. Men selv om utstillingen ikke helt innfrir til forventningene, svarer den på sine egne spørsmål, skriver Una Mathiesen Gjerde og Danby Choi.

Nasjonalgalleriets utstilling «Troløse bilder» pirker bare i overflaten på det som egentlig er en brennbar diskusjon om bildets betydning.

Nasjonalmuseets siste utstilling er i konflikt med arbeidene den viser, skriver Aleksi Mannila. (Abo.)

Utstillingen Troløse bilder skaper mange refleksjoner om tiden vi lever i – så lenge kunstnere ikke faller for fristelsen til bare å snakke om seg selv, skriver Ingebjørg Sofie Larsen.

Det er – i høyeste grad – en samtidskunstutstilling, og den presenteres i Nasjonalgalleriet. Det oppleves på én måte som en anakronisme, skriver Lars Elton.

Av Nasjonalmuseets tallrike «Troløse bilder» er et øye med tyggegummi over, ti brudebilder og ti avissider blant dem som fester seg, skriver Kåre Bulie.