Hardtarbeidende skuespillere og en spansk stjerneregissør hindrer ikke Hamsuns Mysterier fra å bli tungt teater, skriver Per Christian Selmer-Anderssen.

Helhjertet, hardtslående; men strengt tatt feilslått dramatisering av «det ubeviste sjæleliv», skriver Ole Jacob Hoel.

Mysterier er medrivande, men ikkje alltid uttrykksklår Hamsundramatisering, skriv Bent Kvalvik.

Befriende logiske, lavmælte og løsningsorienterte forslag til utvidelse av Vikingskipmuseet, skriver Gaute Brochmann.

Teaterutgaven av Mysterier gjør som haien: ­Hugger seg fast og fillerister, skriver Arne Guttormsen.

Calixto Bieito iscenesetter Hamsuns selvmordsroman som et svart drømmespill på stigende promille, skriver Therese Bjørneboe.

Nye, radikale tolkninger av klassiske verk er nesten alltid en befrielse, i minste en kime til videre diskusjon. Calixto Bieitos tolkning av Knut Hamsuns «Mysterier» dramatisert for teaterscenen er i beste fall kun det siste, skriver Mode Steinkjer. 

Det er rå lidenskap når de hamsunske krefter slippes løs i denne frodige og gripende versjonen av «Mysterier», skriver Borghild Maaland.