I Sverige har Jonas Khemiris debutroman blitt mottatt som den store – og lenge etterlengtede – svenske innvandrerromanen. 

Khemiri er debutant, 26 år gammel, født i Stockholm med svensk mor og tunisisk far. Han har studert internasjonal økonomi i Stockholm og Paris og vært utplassert i FN, og virker i alle portretter som en lavmælt, sympatisk og reflektert type. Hovedpersonen i romanen hans, Halim, er en ganske annen historie. Han er en usikker guttunge som ikke finner seg til rette på skolen. Som trøst koker han opp planer om hvordan han, med sine overlegne fullblods arabiske gener, skal avsløre den svenske konspirasjonen mot svartingene og bli en respektert vismann. Halim selv er født i Stockholm, men begge foreldrene hans er fra Nord-Afrika. Moren er død av en muskelsykdom, noe Halim bare refererer til indirekte og med en eksplosiv kombinasjon av sinne og sårhet. Selv bor han alene med faren, som driver tyrkerbutikk på hjørnet. Denne faren er en mild mann som ser svensk trash-tv og vektlegger viktigheten av full integrering og gode svenskkunnskaper.

Halim på sin side mister tålmodigheten med Folkhemmet da morsmålundervisningen på skolen hans legges ned. Han blir mer arabisk en Arafat og tagger ned doer og klasserom med den arabiske halvmånen. Egentlig kan han svensk, men for å komme unna integreringstvangen skriver han noe som ligner på Rinkebysvensk – språket som snakkes i innvandrermiljøene i forstedene til Stockholm og brukes av svenske rappere.

Det er et aggressivt og muntlig språk som Andreas E. Østby har hatt sin fulle hyre med å oversette. For å få det til har han drevet utstrakt research på innvandrerslang i Oslo, eller det han kaller mellomnorsk (et begrep som hittil har betegnet norsk slik det ble snakket på 1400-tallet!). I den forbindelse har Østby også utgitt Kebabnorsk ordbok, til glede for dem som ikke vet hva en sjmø kæbe er.

Stort sett må oversetteren sies å ha lykkes godt, selv om språket ikke helt har samme snert på norsk som i den svenske originalen. Her er et eksempel på den norske versjonen, der Halim forteller om sin opplevelse av Shakespeares Maria Stuart på Dramaten: «det var mye døllprat og minimert action. Av og til hvis det skjedde noe som hadde litt minihumor hele teaterpublikummet samlet seg i total latterkrampe. De hadde rareste humoren. Litt det liknet når jeg så kinoreklamen for den nye filmen Jalla Jalla og publikum lo på griserare steder.»

Til å begynne med er det slitsomt med disse evinnelig feilplasserte verbene, men det går seg til. Etter hvert kommer man inn i Halims logikk, både språklig og mer metafysisk, og i lengden er det vanskelig ikke å fatte sympati for denne ubehjelpelige helten. Det er en grunn til at denne boken har solgt i 100.000 eksemplarer i Sverige: Jonas Khemiri har skapt en don Quijote for vår tid. Det er en grunn til at denne boken har solgt 100.000 eksemplarer i Sverige.

Anmeldelsen er publisert i Stavanger Aftenblad 27.05.2005. Den er gjengitt med kritikers tillatelse.