an høy litterær kvalitetet unnskylde alvorlige beskyldninger mot mennesker i det virkelige liv? Og kan det forsvares å svare med en hevnroman som også skader et menneske, spør Guri Hjulstad i Trønder-Avisa. (September 2017) 

(Les hele anmeldelsen nedenfor)

Da Vigdis Hjorth ga ut kritikerroste «Arv og miljø» ble hun kritisert for å bruke virkelige hendelser som kunne sette virkelige personer i dårlig lys, skriver Kathleen Rani Hagen i Fædrelandsvennen. (August 2017)

(Les hele anmeldelsen nedenfor)

«Jeg har tenkt på det med stillheten. At det kan handle om det også. Alt handler ikke bare om ord,» står det i Helga Hjorths debutroman Fri Vilje. Det er nok en del som helst skulle ha sett at hun forble tyst. Men når hun likevel bestemmer seg for å snakke, for å skrive, setter hun mange saker og ting i bevegelse, skriver Kjetil Røed. (November 2017)

Da Helga Hjorth tok pennen fatt, gikk debatten rundt søstrenes bøker bort fra det litterære og inn i det private. Det er uheldig, skriver Vilde Aurora Eriksen. (August 2017)

En roman kan ikke være god hvis den sam­tidig er moralsk eller intellektuelt skjødesløs, skriver Bernhard Ellefsen. (August 2017)

Domfelling: Helga Hjorths debutroman, «Fri vilje», reiser spørsmål om forskjellen på jus og litteratur, skriver Tom Egil Hverven. (August 2017)

Er roman den nye kronikken? Helga Hjorths kampskrift mot forfattersøster Vigdis, er en hevngjerrig litterær granat inn i debatten om virkelighetslitteratur, skriver Terje Eidsvåg. (August 2017)

Helga Hjorth går hardt til verks i sitt litterære motsvar til søsteren Vigdis Hjorth. Vil hun ha krig, skal hun jammen få krig, kan det synes som forfatteren har tenkt, skriver Anne Cathrine Straume. (August 2017)

Skal si det er futt og krutt i den hjorthske familien! skriver Guri Hjeltnes. (August 2017)